PROSJEKTERINGSFASER
Bærekraftig planlegging utgjøres av en sammenhengen mellom arealforbruk, enerigbruk, klimagassutslipp, samfunnsøkonomi og livsmiljø/livskvalitet. Utredning av verdier og ulike sammenhenger innenfor disse hovedkategoriene er avgjørende for å vurdere konsekvenser av ulike planmessige grep. Utredninger kan søke etter grep som gir tilsrekkelig grunnlag for å sikre en bærekraftig utvikling av overordnede arealplaner (kommuneplan).
PROSESS
1. UNDERLAG FOR PLANEN
Arealmessige fakta, verdier og kvaliteter utredes som grunnlag for kartlegging av muligheter og begrensninger i utviking av en bærekraftig arealplan
2. MÅL OG VIRKNING
Planens mål utredes på grunnlag av en bærekraftig vekst og utvikling. Virkningen av alle plangrep underbygges i utredningen ved hjelp av analyser/beregninger.
3. LIVSMILJØ OG LIVSKVALITET
Livsmiljø og livskvaliet knyttet til overordnet arealplanlegging består av utredninger på flere samfunnsvitenskaplige felt så som helsemessige, sosiale, kulturelle forhold og den psykologiske oppfattelsen/opplevelse av de fysiske omgivelsene.
4. GJENNOMFØRING, MULIGHETER OG UTFORDRINGER (under utarbeidelse)
NØKKELKUNNSKAP
Aktuelle hensyn i utredning og tidligfaseprosjektering.
Et byggverk/utbyggingstiltak vil i større eller mindre grad berøre omgivelsene på forskjellige måter og må samtidig innordne seg etter en plan som setter rammer for utviklingen. Figur over viser fire sentrale faktorer som vil være styrende og mer eller mindre overlappe hverandre avhengig av utredning og prosjektoppgave.
Et tiltak berører området lokalt men kan også få virkninger utover lokalområdet. Virkningene av tiltaket berører i ulik grad forhold i samspillet mellom funksjon, fysiske miljø og individ, som bl.a gir utgangspunkt for bærekraftig planlegging.
Hvert av de fire begrepene vil utgjjøre et helhetlig og komplekst samspill med underordnede bestandeler som innenfor hvert felt definerer tiltakets virkning. Jeg går ikke i dybden på bruken av modellen men holder beskrivelsen på et overordnet nivå med noen generelle eksempler.
Plassering
Plasseringen/lokalisering vil ha betydning på i hvor stor grad tiltaket er bærekraftig. Videre vil et inngrep i et område i mer eller mindre grad berøre ulike verdier. Det kan f.eks være grøntområde eller tilstøtende/omkringliggende bygningsmiljø. Den mest tjenlige plassering av et byggverk vil være der utbytte er størst f.eks der det vil betjene sitt formål best mulig med høyest mulig livskvalitet og samtidig ivareta en mest mulig bærekraftig utvikling.
Struktur
Omgivelsene sine elementer danner strukturen i det ubebygde og i de menneskeskapte omgivelser. Denne kan f.eks inngå i en typologi som kan ha oppstått tilfeldig eller planlagt. Eksempelvis kan et bebygget område være knyttet til adkomstveier eller inngå som en en kompakt struktur med et nettverk av gater og plasser. Volum og flater (juridiske/kvalitative) definerer avgrensingen av strukturen. Eksempelvis vil et gaterom utgjøre en struktur definert av husveggene, grøntstruktur er definert av sonen mellom natur og bebygde omgivelser. En struktur kan utgjøre en forbindelse, aktivitet og et romforløp som har til hensikt å betjene ulike funksjoner og kan samtidig ha et komplekst meningsinnhold i et kvalitativt samspill mellom funksjon, fysiske miljø og individ. I en plansammenheng samordnes og programmeres strukturene inn i rammene av ulike kvaliteter i et bærekraftig mål, og i et bygg sine ulike funksjoner og kvaliteter.
Funksjon
I planmessig sammenheng er dagligdagse aktiviteter regulert av en bestemt rettighet til bruk av denne. Aktiviteten inngår i en regulert formålsom har en bestemt disponering/fysisk avgrensning. Begrepet omfatter aktiviteter i det menneskekapte landskapet, urørt natur og i et byggverk. Disponering og sammensettning av funksjoner vil være styrt av ulike intensjoner og kriterier.
New York, et formmessig monument
Form
Byggverket kan komme til uttrykk i sammenheng med lanskapsformen/landskapsprofilet. Nye områder, fortetting og transformasjon kan i ulik grad ta hensyn til disse kvalitetene. Utforming av et byggverk vil i ulik grad forholde seg til de tilstøtende og fjernere liggende omgivelser. Byggverket kan forsterke omkringliggende kvaliteter og dempe de negative virkningene. Dette kan komme til utrykk i relasjonen til de visuelle kvalitetene, terreng og tilstøtende omgivelser. Byggets oppfatning kommer til uttrykk i dets fremtoning i relasjon til omgivelsene. Byggets form vil videre være styrt av de innvendige funksjonene, kvaliteter og deres relasjon til omgivelsene.
ARBEIDSPROSESS
TIDLIGFASE, AREALPLANFASE OG HOVEDFASE
utredning og prosjektering, samarbeid og ledelse
TIDLIGFASEPROSJEKTERING
|
Underlag | Prosjektforutsettinger, rammebetingelser, funksjon, arealbehov- og brukerønsker framskaffes og fastsettes. Aktuelle rammebetingelser er tekniske forhold (veg og infrastruktur etc), plan- og bygningsloven, forskrifter, planer, utredinger, databaser (natur og miljø), rettigheter etc. |
Ytre rammer | Avgrensning, plassering og utforming av byggverkets ytre rammer vurderes i forhold til underlaget i tillegg vurderes det i forhold til kommunikasjon, terreng, sol/skygge, tilstøtende byggverk, eiendomsforhold. Analysen som baserer seg på de ytre rammebetingelsene, underbygger valg som er tatt i forhold til plassering og utforming av byggverk og vegsituasjon i form av illustrasjoner. Volumstudie er en konkretisering av de ytre rammene som baserer seg på analysen. Avgrensning, plassering og utforming av byggverkets ytre rammer vurderes i forhold til underlaget i tillegg vurderes det i forhold til kommunikasjon, terreng, sol/skygge, klima, tilstøtende byggverk, eiendomsforhold. En rekke programmer benyttes til å simulere virkninger av tiltaket både mht. energibruk, lys, lyd, visualisering av romopplevelse (innendørs og utvendig fjern-, og nærvirkning), tekniske grensesnitt (BIM). |
Funksjon og ytelseskrav | Det fastsettes rammer for arealer og kostnader iht. teknisk forskrift sine ytelse og funksjonskrav i et romprogram basert på funksjonsbehovet. På grunnlag av romprogrammet vurderes hvordan ulike avdelinger-, rom-, kommunikasjon praktisk skal plasseres/disponeres i forhold til hverandre, tilpasset bruk og krav til arealer (størrelse etc), utforming, nærhet til ulike funksjoner (støttefunksjoner). Videre klarlegges teknisk utrustning og innredning. I utforming av bygger tas det utgangspunkt i produktet frambringet fra idefasen. |
Innplassering | I innplasseringsanalysen vurderes hvordan de ulike rom/avdelinger kan realiseres innenfor bygningskroppen på grunnlag av de ytre rammene. For å sikre en god utforming av bygget tilpasses plassering av rommene bygningskroppen visa versa. Rommenes plassering vurderes også i forhold til utvendige- og innvendige miljøkvaliteter. Tilpassing av innvendig form og plassering av rommene i sammenheng med ytre form avgjør tilslutt byggets ytre utforming. Det fastsettes rammer for arealer og kostnader iht. teknisk forskrift sine ytelse og funksjonskrav i et romprogram basert på areal og funksjonsbehovet. På grunnlag av romprogrammet vurderes hvordan ulike avdelinger-, rom-, kommunikasjon praktisk skal plasseres/disponeres i forhold til hverandre, tilpasset bruk og krav til arealer (størrelse etc), utforming, nærhet til ulike funksjoner (støttefunksjoner). Videre klarlegges teknisk utrustning og innredning. |
Byggesystem og overflater | Prinsipper på konstruksjon, byggemetode og materialbruk avklares som grunnlag for prosjekteringen i forhold til funksjon, bygningstype, estetikk. |
Prosjekttegninger | Tegningsgrunnlaget utføres iht. ytelse- og funksjonskravet i teknisk forskrift basert på rammene i tidligfase-prosjekteringen. Tegningene plan, snitt, fasade og situasjonsplan gir underlaget til byggesøknaden. |
Byggesøknad | |
Byggesøknad, dispensasjon, rammetillatelse eller ett-trnin søknad baseres på tidligfaseprosjekteringen. Det er byggesaksavdelingen i kommunen som gir godkjenning av byggesøknaden. |
DETALJFASE PROSJEKTERING | |
Tegningsmaterialet gir grunnlaget for anbudsbeskrivelsen til entreprenør ved utførelse, ferdigstillelse og drift av byggverket. Grunnlaget er tverrfaglig og omfatter bæring og konstruksjon, teknisk tilrettelegging, byggegrunn, VAR anlegg, EL, brann, fundament, gulv-etasjeskiller, yttervegger og innervegger, tak, tapper, vinduer, dører, installasjoner, lys etc. Preaksepterte løsninger supplert sammen med leverandørbeskrivelser og tverrfaglige løsninger inngår i utførelse av detaljtegningene. Utførelses og anbudsgrunnlaget omfatter detaljeringer (plan, snitt og fasader) med beskrivelsen for hvert emne som for hver post i beskrivelsen angir arbeidets art, masse, enhet og pris under hver post. Detaljtegningen angir en kort beskrivelse av dimensjon og elementtype på hvert element som kan refereres til beskrivelsen. FDV legges ved som sluttdokumentasjon. BIM benyttes for å simmulere bygningskontroll i forhold til faglige grensesnitt. | |
PROSJEKTERING AREALPLAN/UTVIKLINGSFASE
|
Underlag | Prosjektforutsettinger, rammebetingelser, funksjon- og brukerønsker framskaffes og fastsettes. Aktuelle rammebetingelser er tekniske forhold (veg og infrastruktur etc), plan- og bygningsloven, forskrifter, planer, utredinger, databaser (natur og miljø), rettigheter etc. Funksjon og brukerønsker fastsetter byggverkets funksjon og arealbehov. |
Ytre rammer | Avgrensning, plassering og utforming av byggverkets (bygg, vegg, uteareal etc.) ytre rammer vurderes i forhold til underlaget i tillegg vurderes det i forhold til eksisterende situasjon (teknisk, byggverk og infrastruktur), terreng, sol/skygge, tilstøtende byggverk, eiendomsforhold. Analysen (mulighetsstudie) som baserer seg på de ytre rammebetingelsene, underbygger valg som er tatt i forhold til plassering og utforming av byggverk og vegsituasjon i form av illustrasjoner. Volumstudie er en konkretisering av de ytre rammene som baserer seg på mulighetsstudien. |
Prosjektering arealplan | På basis av underlaget og de ytre rammer utarbeides planforslaget med arealplan, bestemmelser, ROS analyse og planbeskrivelse. Planens juridiske elementer som hovedsakelig er basert på de ytre rammene fastsettes i planforslaget og i planbestemmelsene. Dersom planen er detaljert bør den samordnes med tidligfaseprosjekteringen fram til levering av byggesøknaden. |
Behandling av planforslag | Ferdig plan. Planprosessen er basert på innlevering av plan til kommunen, offentlig kunngjøring, underveisdialog, høring og behandling av planen i kommunens planadministrasjon. Kommunen utarbeider en innstilling som tilslutt danner grunnlag for vedtaket i by/kommunestyret. Forskriften (KU) kan på grunnlag av opplysninger i underlaget utløse krav til planprogram og KU utredning før det utarebides et planforslag. |
PROSJEKTSTYRING | |
Prosjektledelse koordinerer hele prosessen (prosjektering, utførelse og drift) av de enkelte fag (Ark, Lark, Rib, Riv) med mål om en forutsigbar leveranse. Framdriftsplanen danner utgangspunkt for milepæler i leveranse og en felles forståelse for beslutningstaking, avhengighetsforhold, løsninger og grensesnitt underveis i prosessen. En god prosess er basert på tverrfaglig kunnskap, kommunikasjon, informasjonsflyt, tilpasninger, kvalitet på produktleveranse og gitte rammer. En rekke styringsverktøy er tilgjengelig (framdriftsplaner, BIM etc.). | |
ORGANISASJONENS MÅL | |
Organisasjons hovedmål er å skape verdier som gir inntjening og fortjeneste med et verdiaspekt i bunn (f.eks bærekraftig utvikling). Produktet skapes gjennom en oppstarts-, gjennomførings-, og avslutningsfase. I denne sammenhengen utrededes og koordineres ressursbruken i de enkelte faser, så som økonomi, tidsbruk, personell, utstyr og kompetanse. Faktorer som spiller inn er arbeidsmåte (prosedyre) resultat, risiko, kontroll, kvalitet og arbeidsmiljø etc. Produktet er videre avhengig av tilpassing og utvikling til ny kunnskap, teknologi, marked, krav (myndighet etc.), kvalitet og ev. produktets sterke og unike side. Videre sikres produktets inntjening gjennom strategiske grep på markedsføring, faglig utvikling, salg og salgbarhet. | |
PROSJEKTUTVIKLING overordnet prosess
|
